En oase av takknemlighet

hands holding Takk

Forskning har dokumentert at du kan motvirke stress med takknemlighet. Mens du under stress gjerne fokuserer på det du ikke har fått til (enda), fokuserer takknemlighet på noe mye viktigere: hva (og ikke minst hvem) som faktisk fyller livet ditt allerede på en givende måte. Selv har jeg i minst 8 år brukt en konkret oppskrift, som den kjente motivator Anthony Robbins kaller Hour of Power (HOP). Det er i starten av HOP at takknemlighet er i fokus. Med en dose nysgjerrighet og disiplin gikk jeg i kast med det. Det funker så bra at det har blitt en daglig praksis. Når jeg en dag har litt for stort innslag av gretten og sur, snur en stund med takknemlighet hele skuten. Men som regel gjør jeg det om morgenen, slik at dagen får en god start og jeg kan plukke fruktene av rutinen i timesvis. Du må gjøre det til ditt eget, ved å relatere det til personer og saker som gjør deg vel. Her følger et konkret eksempel.

Klokken er halv syv og alarmen går. Jeg tar på meg lett tøy med tursko og er ut av døren innen noen minutter. Ute på gata følger jeg fortauet mot høyre og setter mitt tankesett inn på takknemlighet. Jeg går i et middels tempo mens jeg begynner å ta 4 kraftige utpust, fulgt av 4 kraftige inhaleringer. For hvert pustedrag finner tomlene og fingertuppene sammen. Breathwalking kaller Robbins det. Det holder med fem minutter, for å føle deg levende enda litt raskere om morran.

Samtidig følger oppmerksomheten en rimelig fast rekke som alltid begynner hos meg selv. Jeg tenker på helsen min, kjenner at den er god og er takknemlig for det. Så får jeg opp min kone og kjenner meg takknemlig. Så barna. Takknemlig igjen. Muskulaturen i ansiktet mykner opp. Min svigerinne, hennes mann og deres to barn. Takknemlig for å ha dem i livet mitt, akkurat slik de er. Min svigermor, det samme. Så min kones tante, som nettopp falt bort. Ikke noe morsomt, men likevel takknemlig for den hun har vært. Min bror, hans kone og deres to barn. Min søster og mannen hennes. Mine foreldre. Takknemligheten fortsetter og jeg merker at jeg går smilende gatelangs. Besteforeldrene, onkler, tanter, nevøer og kusiner gjør meg takknemlig.

Men det fortsetter. Med gamle naboer jeg har satt pris på, med folk fra det gamle idrettslaget, med mange konkrete personer fra vennekretsen, felles styremedlemmer, diverse tidligere og nåværende kolleger, viktige kursledere og forfattere. Takk! Langsomt øker gangtempoet noe, slik at jeg rimelig lettbent kommer ut av svingen ved Bogstad. Jeg fortsetter med ulike frivillighetskolleger i ulike idrettslag, med regnskapsføreren og vår (hvite) vaskehjelp, gutta som henter søpla hver torsdag. Takk! Folkene som fyller hyllene og står i kassen på Rema 1000. Snøryddingsfolkene om vinteren. Tannlegen. Takk!

Du fyller det med akkurat det som passer deg og ditt liv. Det kan ta noen omganger før det sitter. En skikkelig marinade med takknemlighet er resultatet. Første delen av Hour of Power er unnagjort på under 10 minutter. Dagen har bare så vidt startet og jeg har laget et nytt teflonlag mot dagens stress. Turskoene er slitte, men jeg har det helt fett og fortsetter med neste del av Hour of Power. Yee-hah! Hva det går ut på følger i neste innlegg. 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s