Friheten venter, men hvordan å rømme?

Det var helt vanlig den gangen på femtitallet. Jenter ble forventet å være hjemme, føde barn og lage mat. Dette gjaldt også moren min. Hadde hun vært ung i dag hadde hun blitt autorisert revisor. Hun klarte likevel å skaffe seg en enkel administrativ jobb og giftet seg med en kjekk man, en av brødrene til bestevenninnen. Da hun ble gravid flyttet de til et rekkehus. Det var rene idyll for meg som førstefødte. På den tiden kom presten innom og la listen enda høyere. Gode kristne hadde en god del barn, sa han. Da jeg var 18 måneder ble lillebror født. Siden jeg var for ung til å huske detaljer, kan jeg ikke være sikker, men det kan ha gått omtrent slik:

Da lillebror kom ble det litt mye støy for min mor. Kanskje var hun høysensitiv uten at noen kjente til det fenomenet på den tiden? I hvert fall følte jeg meg usynliggjort for henne og listet meg rundt i takt med at berget av tøybleier vokste seg uoverkommelig. Jeg ble vant til å klare meg selv, å ta ekstra hensyn og gjøre mamma fornøyd. I voksen alder fortsatte jeg å være en snill pleaser med diplomatiske evner. Men innerst inne koker det ofte, når jeg ser det som ikke fungerer mellom kolleger eller familiemedlemmer, meg selv inkludert.

Jeg har tenkt en del på de personlighetstrekkene mine som jeg før ønsket å bli kvitt, som behovet for å unngå feil eller uhell. Hvordan kan jeg bli kvitt avmaktsfølelsen? Hva skal til for at jeg kan ha det bedre? Og de andre har jo også sine behov? Da må jeg skjønne bedre hvordan psyken er skrudd sammen.

Dette tenker jeg mens jeg står i bokhandelen i Silicon Valley rundt år 2000. Alle mine juss- og økonomistudier hjelper jo ikke en dritt? Føttene mine trekker meg automatisk mot bøkene om menneskelig utvikling. Jøss. Her var det mange bøker gitt. Kanskje en av dem kan gi noen svar? Hva med denne? Enneagrammet? Et eldgammelt system med 9 ulike personlighetstyper?

Tilbake i Norge mange år senere har jeg for lengst funnet ut av at jeg er type 7 eller ”livsnyteren” som den også kalles. Dette forklarte hvorfor jeg fylte opp kjøleskapet med mat (redd for å gå tom) eller alltid holdt på med noe aktivt (redd for å kjede meg). Eller den overfylte håndbagasjen på lange flyturer (igjen, redd for å kjede meg). I hvert fall trodde jeg det. Men vi kan ha egenskapene fra flere mennesketyper enn én i oss – samtidig. I en ny test i sommer scoret jeg faktisk høyest på type 9, fredsmegleren. Dæven. Jo jo, jeg ser den. Opptatt av harmoni. Av å løse konflikter. Ellers ute etter å ha det behagelig. Ikke så tydelig utad på hva han selv mener. Lar andre gjerne snakke først. Mmh. Det har kanskje skjedd deg også? At du tror du er én spesiell type, men så viser det seg at du egentlig er enda mer påvirket av en annen type. Spennende, hva?

Her er noen av merkelappene som personlighetstypene har fått etter enneagram-systemet:

  1. Perfeksjonisten
  2. Hjelperen
  3. Utretteren
  4. Individualisten
  5. Observatøren
  6. Lojal skeptiker
  7. Entusiasten
  8. Beskytteren
  9. Fredsmegleren

Alle typene er like mye verdt men har sine særtrekk. Tenk for eksempel at noen av disse personlighetstypene sitter samlet i en ledergruppe for å drøfte en skikkelig stor utfordring. Type 9, fredsmegleren, understreker at alle parter i konflikten må få sagt sitt og tilbyr seg å megle. Type 8, beskytteren, kan bli ubekvem ved tanken på at dette kan dra ut i tid og nærmest roper at vi må ta en avgjørelse her og nå. Mens type 1, perfeksjonisten, som også liker action, advarer likevel mot at det fattes en avgjørelse uten at prosessen har vært riktig. Type 5, observatøren, lener seg tilbake og hører på diskusjonen uten å melde seg inn. Men hun har et godt bilde av hvordan problemet kunne oppstå. Type 6, skeptikeren, er bekymret for at uroen i organisasjonen kan vare svært lenge.

Relasjonen til mor eller far har noe å si for hvem vi blir som mennesketype. Enneagrammet gjør at vi blir bedre menneskekjennere. Men heldigvis er det mer enn et speil som kartlegger meg selv eller andre. Systemet viser også hvordan man kan utvikle seg innenfor sin egen type. Du kan ikke skifte type, men du lære gjennom alternativ handling hvordan du kan bli en enda bedre utgave av deg selv, både på jobb og hjemme. Mange av oss reagerer for eksempel automatisk på uønskede situasjoner. Og slike reaksjoner kan av og til skape enda mer trøbbel. Type 7, livsnyteren, kan for eksempel begynne å planlegge for en bedre situasjon, uten å ta godt nok innover seg den situasjonen han ønsker å legge bak seg. Dermed kan denne personlighetstypen overse hva kolleger forteller, og dermed gi dem en følelse at de ikke er viktig.

Slike vaner og interne regler har vi ikke bruk for, men de har for noen av oss skapt et slags fengsel. Heldigvis er det mulig å rømme fra hemningene og jeg vil gjerne vise hvordan du kommer i gang. Derfor har jeg kalt mitt kommende miniseminar 15. oktober kl. 18.00 for ”Prison Break”. De som tar utfordringen, kan glede seg over interessante oppdagelser og fremskritt. Seminaret blir på Heggeli Helhetsmedisin på Smestad i Oslo. Du kan melde deg på via www.helhetsmedisin.no. Om du allerede vil begynne å teste deg selv, eller vil avtale et individuelt møte kan du sende e-mail til jeroen@helhetsmedisin.no.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s