Hva sier enneagrammet om ledertyper?

Mange flinke fagfolk har blitt gitt lederstillinger. Som konsulent har jeg møtt mange slike. Ofte savner de det faglige fokuset og sliter de med relasjonen til medarbeiderne. Kun de færreste ledere er gode på begge områdene. Og det er kun disse som får de mest utfordrende lederstillingene. Når du får tilbud om lederstilling første gang er du nødt til å vurdere andre ting enn status og lønn. Du vet kanskje at du likte det faglige, men skal du også trives med personalansvar? Du trenger jo ikke å være flink til å lede folk før du har fått ordentlig erfaring med det, men har du den rette tilnærmingen?

Ledere skal få til resultater gjennom andre. Ifølge gammel ledelsesteori skulle du være flink til å ta ansvar, sette mål og vise handlingskraft. I tillegg skulle du motivere dine medarbeidere. Hvordan gjør du alt dette? Er ikke hverdagen litt for full allerede? Ifølge en dansk undersøkelse var lederstillingene sterkt dominert av visse personlighetstyper i enneagrammet. Cirka 70 prosent av dem var enten personlighetstype 3, 7 eller 8.

Type 3 er orientert mot prestasjoner og resultater og har gode evner som skuespiller. Illusjonen som driver denne typen er at den får anerkjennelse for det som han utretter, ikke for den han er. Har han funnet en oppgave som skal løses, noe han gjør til stadighet, får han det så travelt at han ikke tar seg tid til følelser og behov, som kan forstyrre måloppnåelsen og prosessen. Utad sender han hele tiden ut signaler om at joda, han er på ballen, og han er kapabel og tror målet kan nåes. Han ser svært trygg ut der han holder på og kan være for optimistisk. Men siden han ikke lytter til kryssende behov hos seg selv eller hos andre, er han ikke så trygg på seg selv som han ser ut som. Og her vil jeg bruke litt sterke ord. Når han overser egne behov som går på tvers av målet, er det et slags selvbedrag. Gjør man dette lenge nok, kan du jo ikke akkurat si at denne personen er godt kjent med seg selv. Ikke rart at den kjenner et gnagende spørsmål dukke opp noen ganger: «Hvem er jeg, egentlig?».

Går vi videre til type 7 ser vi en person som dypest sett er redd for at det går tomt og for at den ikke vil tåle det. Her er illusjonen at kun en rikelig mengde aktiviteter og stimuli kan unngå kjedsomheten. Derfor orienterer hun seg gjerne mot nye muligheter og blir stimulert av å tenke på hva fremtiden kan bringe av interessante ting. I sin iver etter å bedre dagens tilstand setter hun mer enn gjerne nye mål og deler hun dem entusiastisk. Ivrig etter å komme nærmere målene ser vi et høyt aktivitetsnivå, om det nå gjelder arbeid eller privatliv. Hun jobber og snakker mye og kan faktisk også spise og drikke mye, ha mye sex osv. Hun bryr seg mer om det som kan bli enn det som er. Dagens dose er ikke mer enn et mellomledd på vei til morgendagens. Om hun kunne ta innover seg alt det som er helt i orden med dagens situasjon, ville hun hatt det mindre travelt med å finne seg noe bedre.

Alle enneagrammets ni personlighetstyper har sterke og svake sider. Så hva er greia med type 8? Dette er en intuitivt sterk type, som er i god kontakt med egen kropp og energi. Hun trives av å handle og oppleves ofte som handlingsrettet og kaller en spade for en spade. Om ingen i gruppen tar ledelsen, gjør hun det. Hun er for utålmodig til å takle det uavklarte. Det må skje noe. Hun er ikke perfeksjonist, så hun lar seg ikke stoppe av alle mulige refleksjoner for og imot. La oss heller handle, og så ser vi hvordan det går. Om hun ikke får viljen sin kan hun bli aggressiv, særlig om hun vil bekjempe urettferdighet. Hun virker sterk og overbevist, men det er delvis for å kompensere. Hun har en sårbarhet, som hun ikke tror hun kan vise, bortsett fra til de aller nærmeste.

Vi kan lett se hvordan arbeidsmiljøet blir påvirket av ledere med slike typiske egenskaper. Satt på spissen kan det være vanskelig å få med seg folka, når man oppfører seg sånn. For type 7 vil det ikke være noe vits i å høre mye på medarbeiderne, med mindre medarbeiderne er villige til å drøfte en bedre fremtid. Type 8 ser faktisk ned på medarbeidere som viser svakhet ved å ikke satse, ikke stille opp, noe som for eksempel en enkel sykemelding i lederens øyne kan tyde på. «Jaså, du satser ikke? Deg gidder jeg ikke å bruke mye krefter på.» Type 3 på sin side er så opptatt med en eller annen oppgave, at kan hende du sliter med å få tak i vedkommende eller å trenge gjennom.

Medarbeidere med slike ledere, og de er det nok flest av, føler seg ikke inkludert. De har viktig informasjon til sine ledere, men står ofte for døve ører. Følelsen av å være uviktig kan bre seg og skape en lavere terskel for å melde seg syk en gang i blant eller på annen måte ikke involvere seg fult og helt i oppgavene på jobb. En god leder lytter til sine medarbeidere, også når han ikke liker det han hører. Har gir dem følelsen av at de blir sett, hørt og verdsatt. Lederen på sin side kan på den måten redusere egen blindsone og ta klokere beslutninger.

Ideelt sett bør alle ledere ha noen egenskaper fra type 9. Som eneste type som ikke er opptatt av egen gevinst, er hun nærmest født til å ta hensyn til de andre der ute. Hun er empatisk og ser alltid en sak fra alle sider. Men hun kan være så opptatt av helheten at hun ikke makter å prioritere, noe som kan undergrave hennes handlekraft. Så ingen av personlighetstypene i enneagrammet er den perfekte og helstøpte lederen. Men alle kan ha godt av å kjenne igjen en del av disse typiske trekkene hos seg selv eller andre. Forstår du de menneskelige driverne litt bedre, blir det relasjonelle mindre truende å ta opp på jobb (og hjemme). Vil du utvikle deg videre, er sjansen stor for at også du kan bli bedre på det relasjonelle, om du nå er leder, medarbeider, forelder, kjæreste eller venn.

Om du er åpen for å vite mer er du hjertelig velkommen til et miniseminar onsdag 15 oktober kl.18.00. Besøk gjerne www.helhetsmedisin.no (under seminarer/personlighetstyper) for påmeldingsdetaljer.

Advertisements

Friheten venter, men hvordan å rømme?

Det var helt vanlig den gangen på femtitallet. Jenter ble forventet å være hjemme, føde barn og lage mat. Dette gjaldt også moren min. Hadde hun vært ung i dag hadde hun blitt autorisert revisor. Hun klarte likevel å skaffe seg en enkel administrativ jobb og giftet seg med en kjekk man, en av brødrene til bestevenninnen. Da hun ble gravid flyttet de til et rekkehus. Det var rene idyll for meg som førstefødte. På den tiden kom presten innom og la listen enda høyere. Gode kristne hadde en god del barn, sa han. Da jeg var 18 måneder ble lillebror født. Siden jeg var for ung til å huske detaljer, kan jeg ikke være sikker, men det kan ha gått omtrent slik:

Da lillebror kom ble det litt mye støy for min mor. Kanskje var hun høysensitiv uten at noen kjente til det fenomenet på den tiden? I hvert fall følte jeg meg usynliggjort for henne og listet meg rundt i takt med at berget av tøybleier vokste seg uoverkommelig. Jeg ble vant til å klare meg selv, å ta ekstra hensyn og gjøre mamma fornøyd. I voksen alder fortsatte jeg å være en snill pleaser med diplomatiske evner. Men innerst inne koker det ofte, når jeg ser det som ikke fungerer mellom kolleger eller familiemedlemmer, meg selv inkludert.

Jeg har tenkt en del på de personlighetstrekkene mine som jeg før ønsket å bli kvitt, som behovet for å unngå feil eller uhell. Hvordan kan jeg bli kvitt avmaktsfølelsen? Hva skal til for at jeg kan ha det bedre? Og de andre har jo også sine behov? Da må jeg skjønne bedre hvordan psyken er skrudd sammen.

Dette tenker jeg mens jeg står i bokhandelen i Silicon Valley rundt år 2000. Alle mine juss- og økonomistudier hjelper jo ikke en dritt? Føttene mine trekker meg automatisk mot bøkene om menneskelig utvikling. Jøss. Her var det mange bøker gitt. Kanskje en av dem kan gi noen svar? Hva med denne? Enneagrammet? Et eldgammelt system med 9 ulike personlighetstyper?

Tilbake i Norge mange år senere har jeg for lengst funnet ut av at jeg er type 7 eller ”livsnyteren” som den også kalles. Dette forklarte hvorfor jeg fylte opp kjøleskapet med mat (redd for å gå tom) eller alltid holdt på med noe aktivt (redd for å kjede meg). Eller den overfylte håndbagasjen på lange flyturer (igjen, redd for å kjede meg). I hvert fall trodde jeg det. Men vi kan ha egenskapene fra flere mennesketyper enn én i oss – samtidig. I en ny test i sommer scoret jeg faktisk høyest på type 9, fredsmegleren. Dæven. Jo jo, jeg ser den. Opptatt av harmoni. Av å løse konflikter. Ellers ute etter å ha det behagelig. Ikke så tydelig utad på hva han selv mener. Lar andre gjerne snakke først. Mmh. Det har kanskje skjedd deg også? At du tror du er én spesiell type, men så viser det seg at du egentlig er enda mer påvirket av en annen type. Spennende, hva?

Her er noen av merkelappene som personlighetstypene har fått etter enneagram-systemet:

  1. Perfeksjonisten
  2. Hjelperen
  3. Utretteren
  4. Individualisten
  5. Observatøren
  6. Lojal skeptiker
  7. Entusiasten
  8. Beskytteren
  9. Fredsmegleren

Alle typene er like mye verdt men har sine særtrekk. Tenk for eksempel at noen av disse personlighetstypene sitter samlet i en ledergruppe for å drøfte en skikkelig stor utfordring. Type 9, fredsmegleren, understreker at alle parter i konflikten må få sagt sitt og tilbyr seg å megle. Type 8, beskytteren, kan bli ubekvem ved tanken på at dette kan dra ut i tid og nærmest roper at vi må ta en avgjørelse her og nå. Mens type 1, perfeksjonisten, som også liker action, advarer likevel mot at det fattes en avgjørelse uten at prosessen har vært riktig. Type 5, observatøren, lener seg tilbake og hører på diskusjonen uten å melde seg inn. Men hun har et godt bilde av hvordan problemet kunne oppstå. Type 6, skeptikeren, er bekymret for at uroen i organisasjonen kan vare svært lenge.

Relasjonen til mor eller far har noe å si for hvem vi blir som mennesketype. Enneagrammet gjør at vi blir bedre menneskekjennere. Men heldigvis er det mer enn et speil som kartlegger meg selv eller andre. Systemet viser også hvordan man kan utvikle seg innenfor sin egen type. Du kan ikke skifte type, men du lære gjennom alternativ handling hvordan du kan bli en enda bedre utgave av deg selv, både på jobb og hjemme. Mange av oss reagerer for eksempel automatisk på uønskede situasjoner. Og slike reaksjoner kan av og til skape enda mer trøbbel. Type 7, livsnyteren, kan for eksempel begynne å planlegge for en bedre situasjon, uten å ta godt nok innover seg den situasjonen han ønsker å legge bak seg. Dermed kan denne personlighetstypen overse hva kolleger forteller, og dermed gi dem en følelse at de ikke er viktig.

Slike vaner og interne regler har vi ikke bruk for, men de har for noen av oss skapt et slags fengsel. Heldigvis er det mulig å rømme fra hemningene og jeg vil gjerne vise hvordan du kommer i gang. Derfor har jeg kalt mitt kommende miniseminar 15. oktober kl. 18.00 for ”Prison Break”. De som tar utfordringen, kan glede seg over interessante oppdagelser og fremskritt. Seminaret blir på Heggeli Helhetsmedisin på Smestad i Oslo. Du kan melde deg på via www.helhetsmedisin.no. Om du allerede vil begynne å teste deg selv, eller vil avtale et individuelt møte kan du sende e-mail til jeroen@helhetsmedisin.no.

Great Balls of Fire

I ”En oase av takknemlighet” beskrev jeg første del av en rutine, som har blitt en del av livet mitt. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten den. Hvem vet hvilken sykdom jeg rett og slett kunne ha pådratt meg om jeg ikke hadde gitt så stor plass til takknemlighet og sørget for en bedre balanse i hverdagen. La oss derfor her fortsette med resten av rutinen, som også kan gi deg en pangstart på dagen. Men jeg må advare deg. Som med mye annet innen selvhjelp er det lettere sagt enn gjort. Selv var jeg gæren nok til å gi det en sjanse og gradvis finne et opplegg som fungerte for meg selv. Her er hvordan det fortsetter etter stunden med takknemligheten.

I denne delen har det med fremtid å gjøre. Du beveger deg fortsatt raskere enn ved en vanlig spasertur. Også tankene går litt fortere. Du føler deg litt mer levende. I hodet passerer tanker og bilder om viktige ting du ønsker å skape eller oppleve. Er det et enda bedre samliv? En ny jobb? Eller at du blir enda dyktigere til å påvirke der du kan og ikke stresse med det du ikke kan gjøre noe med? Fyll tankene med nettopp dine viktigste drømmer. Men la dette være mer enn en handleliste over dine ønsker. Du må også trikse deg selv til å la hvert bilde også føre til en følelse i kroppen. Hopp derfor et stykke fremover i tid og forestill deg at samlivet faktisk HAR blitt bra nok. Tillat deg å føle det i hjerte og kropp. At det er i boks. At du fikk det til. Hvordan føles det i kroppen når for eksempel samlivet er blitt slik du ønsket? Ja, slik!

Når du kan kjenne det positive resultatet vil du ha lettere for å tro på det også. Slik at det i neste omgang også kan være lettere å realisere. Men se ikke på dette som noe du bare skal innkassere. Du er i stor grad ansvarlig for resultatene og må derfor ta en del initiativ. Få deg selv til å se konkrete, hverdagslige eksempler på ting du vil foreta deg: å lytte litt bedre, gi flere komplimenter, gi blomster litt oftere, sette av mer tid til relasjonen osv. Kjenn nå også at du faktisk har gjort disse tingene. Da vil det være enklere å følge opp med konkret handling senere på dagen.

Ved å gjenta dette trikset gang på gang, dag etter dag, lar du hjernen smake på hvordan det føles når den nye situasjonen er oppnådd. Derfor forventer du også lettere å se tegn på at ønsket begynner å bli oppfylt. Det er viktigere enn å fokusere på hvorfor målet er utfordrende. Og du kan styrke veien til realiseringen ytterligere. Bruk for eksempel selvoppfyllende profetier. Skreddersy hver enkelt til eget behov. Et mer generelt utsagn kan være noe i retning av: ”Jeg blir sterkere dag for dag!”. Eller ”selvsagt skal jeg ha det gøy!” Da jeg for eksempel ønsket å styrke privatøkonomien og litt attåt har jeg sagt: ”Jeg har masse penger og mer enn nok av alt jeg trenger!” Etter en kraftfull liten stund føler jeg meg litt bedre allerede, at jeg har noe på gang. Finn egne passende utsagn og gjenta dem hver for seg ørten ganger i takt med skrittene, gjerne i flere minutter.

Den siste delen av rutinen anvender du teknikkene utelukkende på akkurat denne dagen du har foran deg. Tenk på det du ønsker ut av denne dagen. Har du et spennende møte? Flott! Kjenn på den fornøyde følelsen etter at du tilfreds går fra dette møtet. Og senere på dagen, underveis til det faktiske møtet, kaller du frem det positive resultatet nok en gang og setter deg i riktig sinnsstemning. Slik har jeg mange ganger unngått å kaste bort tid og energi på å grue meg over et møte som jeg på forhånd ikke kan spå utfallet av. Bruk også flere minutter på denne delen og gi deg en god skulderklapp idet du avslutter dagens økt. Hver gang du har vært så rå at du har gjennomført hele rutinen, har du virkelig gjort en god investering i deg selv. Hele deg oser da nok av energi og livslyst. Great balls of fire. Du river opp døren og løper opp trappene. Yesss! For min egen del har dette blitt en elsket avhengighet, som jeg har ønsket å dele med andre. Jeg håper dette frister også deg og ønsker i så fall lykke til! Legg gjerne igjen en kommentar her når du er i gang og hva du opplever.

En oase av takknemlighet

Forskning har dokumentert at du kan motvirke stress med takknemlighet. Mens du under stress gjerne fokuserer på det du ikke har fått til (enda), fokuserer takknemlighet på noe mye viktigere: hva (og ikke minst hvem) som faktisk fyller livet ditt allerede på en givende måte. Selv har jeg i minst 8 år brukt en konkret oppskrift, som den kjente motivator Anthony Robbins kaller Hour of Power (HOP). Det er i starten av HOP at takknemlighet er i fokus. Med en dose nysgjerrighet og disiplin gikk jeg i kast med det. Det funker så bra at det har blitt en daglig praksis. Når jeg en dag har litt for stort innslag av gretten og sur, snur en stund med takknemlighet hele skuten. Men som regel gjør jeg det om morgenen, slik at dagen får en god start og jeg kan plukke fruktene av rutinen i timesvis. Du må gjøre det til ditt eget, ved å relatere det til personer og saker som gjør deg vel. Her følger et konkret eksempel.

Klokken er halv syv og alarmen går. Jeg tar på meg lett tøy med tursko og er ut av døren innen noen minutter. Ute på gata følger jeg fortauet mot høyre og setter mitt tankesett inn på takknemlighet. Jeg går i et middels tempo mens jeg begynner å ta 4 kraftige utpust, fulgt av 4 kraftige inhaleringer. For hvert pustedrag finner tomlene og fingertuppene sammen. Breathwalking kaller Robbins det. Det holder med fem minutter, for å føle deg levende enda litt raskere om morran.

Samtidig følger oppmerksomheten en rimelig fast rekke som alltid begynner hos meg selv. Jeg tenker på helsen min, kjenner at den er god og er takknemlig for det. Så får jeg opp min kone og kjenner meg takknemlig. Så barna. Takknemlig igjen. Muskulaturen i ansiktet mykner opp. Min svigerinne, hennes mann og deres to barn. Takknemlig for å ha dem i livet mitt, akkurat slik de er. Min svigermor, det samme. Så min kones tante, som nettopp falt bort. Ikke noe morsomt, men likevel takknemlig for den hun har vært. Min bror, hans kone og deres to barn. Min søster og mannen hennes. Mine foreldre. Takknemligheten fortsetter og jeg merker at jeg går smilende gatelangs. Besteforeldrene, onkler, tanter, nevøer og kusiner gjør meg takknemlig.

Men det fortsetter. Med gamle naboer jeg har satt pris på, med folk fra det gamle idrettslaget, med mange konkrete personer fra vennekretsen, felles styremedlemmer, diverse tidligere og nåværende kolleger, viktige kursledere og forfattere. Takk! Langsomt øker gangtempoet noe, slik at jeg rimelig lettbent kommer ut av svingen ved Bogstad. Jeg fortsetter med ulike frivillighetskolleger i ulike idrettslag, med regnskapsføreren og vår (hvite) vaskehjelp, gutta som henter søpla hver torsdag. Takk! Folkene som fyller hyllene og står i kassen på Rema 1000. Snøryddingsfolkene om vinteren. Tannlegen. Takk!

Du fyller det med akkurat det som passer deg og ditt liv. Det kan ta noen omganger før det sitter. En skikkelig marinade med takknemlighet er resultatet. Første delen av Hour of Power er unnagjort på under 10 minutter. Dagen har bare så vidt startet og jeg har laget et nytt teflonlag mot dagens stress. Turskoene er slitte, men jeg har det helt fett og fortsetter med neste del av Hour of Power. Yee-hah! Hva det går ut på følger i neste innlegg. 

En veldig smal stripe

Mens gradestokken viser godt over 30 grader i Norge er det lov å spørre hvordan vi takler det når temperaturen er litt i overkant. Livet for oss mennesker skal helst avspille seg på en veldig smal stripe. Universet byr på et utrolig spekter fra flere hundre minusgrader til flere tusen plussgrader. Og her sitter vi og trenger å ha det akkurat passe, for ellers blir det fort for kaldt eller for varmt. Og sånn er det jo med mange andre ting. Det skal så lite til med oss mennesker før vi er ut av balanse. Tar vi ikke en dråpe blir vi fort kjedelige, men ved litt for mye blir vi fulle og gjør ting vi angrer på. Er vi arbeidsledige savner vi en inntekt og ikke minst et sosialt samhold på arbeidsplassen. Men flere og flere blir utbrente på grunn av for mye trøkk over for lang tid.

Det blir fort kjedelig når alle i venneflokken har samme oppfatning, men du verden så fort vi savner harmoni når uenighet og engasjement skaper frisk bris med storm i kastene.

De første feriedagene trenger kroppen og sinnet å stresse ned. Det tar fort en uke. De siste feriedagene bruker vi som regel på å gire oss opp igjen for å kunne gå tilbake til hverdagen. Og vi legger helst inn noen ‘hvite dager’ for å gjøre overgangen lettere. Midt i mellom disse periodene har vi forhåpentligvis noen dager hvor ferielykken finnes.

Gleden over oppfylte drømmer er så datostemplet at vi også må finne gleden underveis. Du finner lettere mening om du klarer å se verdien i mange små øyeblikk. Midt i mellom noe som nettopp skjedde og noe du lengter etter eller frykter. Og da gjør det ikke noe at stripen er smal, all den tid du sørger for å finne den mange ganger i løpet av dagen.

Her er en liten hjemmeoppgave til deg. Finn en blomst og gransk den i flere minutter. Alt annet blir borte. Det er bare deg og blomsten. Fargene. Formen. Lukten. Følelsen ved berøring. Del dine funn med noen, for delt glede er jo dobbel glede. Vær detaljert noen ganger, for oppmerksomhet på detaljer skaper intimitet. Og da gjør det ingenting at stripen er smal.

Litt positiv psykologi i sommerferien

Da jeg som coach i forrige uke dro til den europeiske konferansen om positiv psykologi i Amsterdam, forventet jeg definitivt å få en upgrade, og slik ble det. Men la oss først snakke om elefanten i rommet. Betyr positiv psykologi at det også finnes negativ psykologi? Det kan man si. I mange tiår var psykologien hovedsaklig opptatt av å studere forstyrrelser og avvik og terapeuter kom for å helbrede alt fra schizofreni og pedofili til alkoholisme. Man laget også en manual som beskriver alt som er galt med mennesker: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). Du kan nesten få et bilde av mennesket som grunnleggende ondt, men som sivilisasjonen har pyntet med et tynt lag med godhet.

Positiv psykologi kan takke sin grunnlegger psykolog Martin Seligman for at det også har kommet omfattende studier av hva som gjør at mennesker er velfungerende og opplever øyeblikk med flyt og velvære (well being). Så nysgjerrig var Seligman rundt det gode mennesket, at han sammen med Peterson omsider fikk laget en manual om det som faktisk fungerer hos mennesker, Character Strengths and Virtues, se http://www.viacharacter.org. Grundig og langvarig forskning, som er for omfattende å beskrive her, førte til et system med 6 universelle dyder. Disse dydene, blant annet mot, ble delt inn i 24 styrker, som ofte gjengis gjennom kombinasjoner av flere ord, for eksempel dømmekraft/kritisk tenkning/fordomsfrihet. Ta gjerne testen selv på nettsidene over. Styrkene som får flest poeng blir kalt signaturstyrkene dine. Om du bruker mellom 4 og 7 av dem regelmessig i jobben vil du ofte være i flytsonen.

Positiv psykologi skal ikke være profetisk, men beskrive det som kan dokumenteres gjennom forskning. Derfor er positiv psykologi noe annet enn bare å tenke positivt. Tusenvis av kloke og sindige forskere har de siste to tiår vist en imponerende innsats for å drive frem faget. I løpet av 3 travle dager fikk konferansens over 900 deltakere velge mellom 400, ofte forskningsbaserte presentasjoner. Her fikk jeg dokumentert at positive teams også er mer produktive, at barn som har fått utvikle sine styrker i skolen er mer engasjerte og får høyere karakterer, at naturkatastrofer ikke bare fører med seg elendighet, men også økt opplevelse av samhold, opplevd mening og håp, og hvordan personer med kreft gjennom bruk av en telefonbasert App opplever økt samhold og livskvalitet. Bare for å nevne noe.

Gir ikke dette håp og fremtidstro? Lyst til å trene på noe fra positiv psykologi i ferien? Jeg mener at ferietiden ikke kan være en unnskyldning for å la være å trene. Mange opplever jo nettopp økt spenning og skuffelse i ferietider, når man plutselig får mer tid sammen. Derfor vil jeg avslutte med noen stikkord for velvære. Dere kan forvente enda mer velvære når dere viser rikelig med positive følelser og underbygger med litt berøring. Sett pris på deres relasjoner, at de er verdifulle. Del med hverandre hva dere individuelt opplever som givende øyeblikk og forsøk å oppleve noen av dem sammen på en engasjert måte. Det er også smart å være fleksibel og legge listen så lavt at du faktisk kan hoppe over og føler suksess. God sommer!

Om å chille og ting som suger

Ungdommen ser ut til å ha forstått noe vesentlig, når du stikker innom og den sier at den ”bare chiller”. Den viser at den har skjønt poenget med å slappe av og stresse ned. Bare så synd at mange, også voksne, gjør det foran TV-en, siden TV-programmer som regel gjør deg mer sliten. Det beste du kan si om mange av dem er at de flytter oppmerksomheten din over på noe annet.

Men ungdommen har virkelig vokabularet i orden, ikke sant? Når de sier at noe suger, har de jo oppdaget at noe er negativt, at det sluker din energi. Dette med energi har også vi i Vesten begynt å ta mer og mer på alvor de siste årene. Takket være en artikkel fra Paal Leveraas i HR Norge er det nå blitt lettere å skjønne hvordan personlig energi virker og hvorfor visse ting enten åpner oss opp eller lukker oss. Mekanismen ble nylig avduket i ”The Neurochemistry of Positive Conversations”, en fersk blogg av Judith og Richard Glaser i Harvard Business Review Blogg Network. Og den er biologisk og virker både hjemme og på jobb.

La oss si at du har en samtale med sjefen og dette skaper et visst inntrykk hos deg. Du hører ordene og legger merke til stemmen og kroppsspråket. Hjernen oppfatter lynraskt også det bakenforliggende. Hvilket ståsted kom hans signaler fra? Respekt og verdighet? Viste han en åpen og inkluderende holdning? En støttende væremåte? Da har vi nok opplevd en sterkere forbindelse og tilknytning til personen. Lukten av samspill. Vi sitter i samme båt. Ja, vi har lenge visst at dette føles godt. Grunnen er at slike følelser trigger kroppens produksjon av hormonet oksytocin. Effekten er at du føler deg enda bedre og flinkere til å kommunisere, samarbeide og stole på andre. Sånn skal det være.

Føler du deg derimot kritisert, oversett, redd, minimalisert eller ekskludert av tilnærmingen, skaper det en følelse av fravær og isolasjon. Ditt overlevelsesinstinkt, som liker dette dårlig, produserer da av gammel vane hormonet kortisol. Dette er normalt en velment stressreaksjon for å ”få opp dampen”. Effekten er dessverre på alle måter mye større enn ved hormonet oksytosin. Den første konsekvensen er begrenset aktivitet i hjernens tankesenter og aktivering av defensiv atferd. Du skal med andre ord slutte å tenke og begynne å handle, for eksempel ved å forsvare deg. Men det blir enda verre. Du blir også mer reaktiv og følsom. Automatiske og ubevisste reaksjonsmønstre kan settes i gang og skape uhendige utsagn. Du kan også oppfatte negativiteten som større enn den faktisk var. Effekten av kortisol er mer dramatisk og varer lengre enn oksytosin, av den enkle grunn at sistnevnte forbrennes fortere i kroppen. Det stinker og er urettferdig.

Lykkeforskere har tidligere uttalt at effekten av negative øyeblikk er 3 til 4 ganger sterkere enn positive. Dette stemmer jo med uavhengige funn fra forsker John Gottman, som viser at man i vellykkede ekteskap for hver negative interaksjon finner minimum fem positive. Og nå har vi for alvor skjønt hvordan våre følelser konkret trigger ulike hormoner, som forsterker den videre prosessen i veldig ulik grad.

Den mest positive atferden ekteparet Glaser fant i sine undersøkelser var at noen bryr seg om deg og viser deg omtanke. Det motsatte skjer når noen later som om den lytter eller ikke lytter med innlevelse. Personen som åpent deler egne tanker er ikke bare meddelsomme. Du vet også hvor du har dem. De virker trygge nok til å vise nysgjerrighet etter hva du mener og er åpen for diskusjon og til og med vanskelige samtaler. Personen skaper også positiv energi, når den skaper bilder av felles suksess. Kjenner du noen som er slik? Hva med deg selv?

På motsatt side befinner den utrygge personen seg. Den mistror dine intensjoner og viser skepsis. Den lar seg ikke påvirke og er mer opptatt av å overbevise deg om vedkommendes mening. Om den i tillegg heller ikke viser forståelse, er det ikke rart du kan føle deg utilpass. Sannsynligvis gjør kortisol sin effekt på kropp og sin og det kan ta et døgn eller mer før du er kvitt skiten. I praksis kan også du selv ha vist en slik atferd. Ingen er ”either good or bad”.

Du har sikkert for lengst tenkt å bruke dette i din kommunikasjon. Flott! Du kan påvirke andre positivt med din holdning og det du formidler. Det virker ikke så sterkt som det negative, men et stabilt fokus kan skape et positivt overskudd. Og all positiv samhandling begynner med en indre dialog, som er overveiende positiv. Derfor må du også tenke ofte på alle og alt du setter pris på og er takknemlig for. Sammen med regelmessig meditasjon gir det en brukbar vaksinasjon mot stress. Slik at du ofte nok kan chille og føle deg helt konge.