En veldig smal stripe

Mens gradestokken viser godt over 30 grader i Norge er det lov å spørre hvordan vi takler det når temperaturen er litt i overkant. Livet for oss mennesker skal helst avspille seg på en veldig smal stripe. Universet byr på et utrolig spekter fra flere hundre minusgrader til flere tusen plussgrader. Og her sitter vi og trenger å ha det akkurat passe, for ellers blir det fort for kaldt eller for varmt. Og sånn er det jo med mange andre ting. Det skal så lite til med oss mennesker før vi er ut av balanse. Tar vi ikke en dråpe blir vi fort kjedelige, men ved litt for mye blir vi fulle og gjør ting vi angrer på. Er vi arbeidsledige savner vi en inntekt og ikke minst et sosialt samhold på arbeidsplassen. Men flere og flere blir utbrente på grunn av for mye trøkk over for lang tid.

Det blir fort kjedelig når alle i venneflokken har samme oppfatning, men du verden så fort vi savner harmoni når uenighet og engasjement skaper frisk bris med storm i kastene.

De første feriedagene trenger kroppen og sinnet å stresse ned. Det tar fort en uke. De siste feriedagene bruker vi som regel på å gire oss opp igjen for å kunne gå tilbake til hverdagen. Og vi legger helst inn noen ‘hvite dager’ for å gjøre overgangen lettere. Midt i mellom disse periodene har vi forhåpentligvis noen dager hvor ferielykken finnes.

Gleden over oppfylte drømmer er så datostemplet at vi også må finne gleden underveis. Du finner lettere mening om du klarer å se verdien i mange små øyeblikk. Midt i mellom noe som nettopp skjedde og noe du lengter etter eller frykter. Og da gjør det ikke noe at stripen er smal, all den tid du sørger for å finne den mange ganger i løpet av dagen.

Her er en liten hjemmeoppgave til deg. Finn en blomst og gransk den i flere minutter. Alt annet blir borte. Det er bare deg og blomsten. Fargene. Formen. Lukten. Følelsen ved berøring. Del dine funn med noen, for delt glede er jo dobbel glede. Vær detaljert noen ganger, for oppmerksomhet på detaljer skaper intimitet. Og da gjør det ingenting at stripen er smal.

Litt positiv psykologi i sommerferien

Da jeg som coach i forrige uke dro til den europeiske konferansen om positiv psykologi i Amsterdam, forventet jeg definitivt å få en upgrade, og slik ble det. Men la oss først snakke om elefanten i rommet. Betyr positiv psykologi at det også finnes negativ psykologi? Det kan man si. I mange tiår var psykologien hovedsaklig opptatt av å studere forstyrrelser og avvik og terapeuter kom for å helbrede alt fra schizofreni og pedofili til alkoholisme. Man laget også en manual som beskriver alt som er galt med mennesker: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). Du kan nesten få et bilde av mennesket som grunnleggende ondt, men som sivilisasjonen har pyntet med et tynt lag med godhet.

Positiv psykologi kan takke sin grunnlegger psykolog Martin Seligman for at det også har kommet omfattende studier av hva som gjør at mennesker er velfungerende og opplever øyeblikk med flyt og velvære (well being). Så nysgjerrig var Seligman rundt det gode mennesket, at han sammen med Peterson omsider fikk laget en manual om det som faktisk fungerer hos mennesker, Character Strengths and Virtues, se http://www.viacharacter.org. Grundig og langvarig forskning, som er for omfattende å beskrive her, førte til et system med 6 universelle dyder. Disse dydene, blant annet mot, ble delt inn i 24 styrker, som ofte gjengis gjennom kombinasjoner av flere ord, for eksempel dømmekraft/kritisk tenkning/fordomsfrihet. Ta gjerne testen selv på nettsidene over. Styrkene som får flest poeng blir kalt signaturstyrkene dine. Om du bruker mellom 4 og 7 av dem regelmessig i jobben vil du ofte være i flytsonen.

Positiv psykologi skal ikke være profetisk, men beskrive det som kan dokumenteres gjennom forskning. Derfor er positiv psykologi noe annet enn bare å tenke positivt. Tusenvis av kloke og sindige forskere har de siste to tiår vist en imponerende innsats for å drive frem faget. I løpet av 3 travle dager fikk konferansens over 900 deltakere velge mellom 400, ofte forskningsbaserte presentasjoner. Her fikk jeg dokumentert at positive teams også er mer produktive, at barn som har fått utvikle sine styrker i skolen er mer engasjerte og får høyere karakterer, at naturkatastrofer ikke bare fører med seg elendighet, men også økt opplevelse av samhold, opplevd mening og håp, og hvordan personer med kreft gjennom bruk av en telefonbasert App opplever økt samhold og livskvalitet. Bare for å nevne noe.

Gir ikke dette håp og fremtidstro? Lyst til å trene på noe fra positiv psykologi i ferien? Jeg mener at ferietiden ikke kan være en unnskyldning for å la være å trene. Mange opplever jo nettopp økt spenning og skuffelse i ferietider, når man plutselig får mer tid sammen. Derfor vil jeg avslutte med noen stikkord for velvære. Dere kan forvente enda mer velvære når dere viser rikelig med positive følelser og underbygger med litt berøring. Sett pris på deres relasjoner, at de er verdifulle. Del med hverandre hva dere individuelt opplever som givende øyeblikk og forsøk å oppleve noen av dem sammen på en engasjert måte. Det er også smart å være fleksibel og legge listen så lavt at du faktisk kan hoppe over og føler suksess. God sommer!

Om å chille og ting som suger

Ungdommen ser ut til å ha forstått noe vesentlig, når du stikker innom og den sier at den ”bare chiller”. Den viser at den har skjønt poenget med å slappe av og stresse ned. Bare så synd at mange, også voksne, gjør det foran TV-en, siden TV-programmer som regel gjør deg mer sliten. Det beste du kan si om mange av dem er at de flytter oppmerksomheten din over på noe annet.

Men ungdommen har virkelig vokabularet i orden, ikke sant? Når de sier at noe suger, har de jo oppdaget at noe er negativt, at det sluker din energi. Dette med energi har også vi i Vesten begynt å ta mer og mer på alvor de siste årene. Takket være en artikkel fra Paal Leveraas i HR Norge er det nå blitt lettere å skjønne hvordan personlig energi virker og hvorfor visse ting enten åpner oss opp eller lukker oss. Mekanismen ble nylig avduket i ”The Neurochemistry of Positive Conversations”, en fersk blogg av Judith og Richard Glaser i Harvard Business Review Blogg Network. Og den er biologisk og virker både hjemme og på jobb.

La oss si at du har en samtale med sjefen og dette skaper et visst inntrykk hos deg. Du hører ordene og legger merke til stemmen og kroppsspråket. Hjernen oppfatter lynraskt også det bakenforliggende. Hvilket ståsted kom hans signaler fra? Respekt og verdighet? Viste han en åpen og inkluderende holdning? En støttende væremåte? Da har vi nok opplevd en sterkere forbindelse og tilknytning til personen. Lukten av samspill. Vi sitter i samme båt. Ja, vi har lenge visst at dette føles godt. Grunnen er at slike følelser trigger kroppens produksjon av hormonet oksytocin. Effekten er at du føler deg enda bedre og flinkere til å kommunisere, samarbeide og stole på andre. Sånn skal det være.

Føler du deg derimot kritisert, oversett, redd, minimalisert eller ekskludert av tilnærmingen, skaper det en følelse av fravær og isolasjon. Ditt overlevelsesinstinkt, som liker dette dårlig, produserer da av gammel vane hormonet kortisol. Dette er normalt en velment stressreaksjon for å ”få opp dampen”. Effekten er dessverre på alle måter mye større enn ved hormonet oksytosin. Den første konsekvensen er begrenset aktivitet i hjernens tankesenter og aktivering av defensiv atferd. Du skal med andre ord slutte å tenke og begynne å handle, for eksempel ved å forsvare deg. Men det blir enda verre. Du blir også mer reaktiv og følsom. Automatiske og ubevisste reaksjonsmønstre kan settes i gang og skape uhendige utsagn. Du kan også oppfatte negativiteten som større enn den faktisk var. Effekten av kortisol er mer dramatisk og varer lengre enn oksytosin, av den enkle grunn at sistnevnte forbrennes fortere i kroppen. Det stinker og er urettferdig.

Lykkeforskere har tidligere uttalt at effekten av negative øyeblikk er 3 til 4 ganger sterkere enn positive. Dette stemmer jo med uavhengige funn fra forsker John Gottman, som viser at man i vellykkede ekteskap for hver negative interaksjon finner minimum fem positive. Og nå har vi for alvor skjønt hvordan våre følelser konkret trigger ulike hormoner, som forsterker den videre prosessen i veldig ulik grad.

Den mest positive atferden ekteparet Glaser fant i sine undersøkelser var at noen bryr seg om deg og viser deg omtanke. Det motsatte skjer når noen later som om den lytter eller ikke lytter med innlevelse. Personen som åpent deler egne tanker er ikke bare meddelsomme. Du vet også hvor du har dem. De virker trygge nok til å vise nysgjerrighet etter hva du mener og er åpen for diskusjon og til og med vanskelige samtaler. Personen skaper også positiv energi, når den skaper bilder av felles suksess. Kjenner du noen som er slik? Hva med deg selv?

På motsatt side befinner den utrygge personen seg. Den mistror dine intensjoner og viser skepsis. Den lar seg ikke påvirke og er mer opptatt av å overbevise deg om vedkommendes mening. Om den i tillegg heller ikke viser forståelse, er det ikke rart du kan føle deg utilpass. Sannsynligvis gjør kortisol sin effekt på kropp og sin og det kan ta et døgn eller mer før du er kvitt skiten. I praksis kan også du selv ha vist en slik atferd. Ingen er ”either good or bad”.

Du har sikkert for lengst tenkt å bruke dette i din kommunikasjon. Flott! Du kan påvirke andre positivt med din holdning og det du formidler. Det virker ikke så sterkt som det negative, men et stabilt fokus kan skape et positivt overskudd. Og all positiv samhandling begynner med en indre dialog, som er overveiende positiv. Derfor må du også tenke ofte på alle og alt du setter pris på og er takknemlig for. Sammen med regelmessig meditasjon gir det en brukbar vaksinasjon mot stress. Slik at du ofte nok kan chille og føle deg helt konge.